Jeg vil på ingen måte rette søkelyset mot at jeg blir eldre, men det er nå ikke å komme unna at også kua har vært kalv. Og jeg tar meg oftere å oftere i å tenke at "det var bedre før". Et sikkert tegn på at gråstar og kampferdrops er rett rundt svingen. Sammen med at jeg stadig får deler til et nokså merkelig servise til bursdager og jul, isteden for treliteren med Lindemanns som tidligere var standard.
Mulig jeg har selektiv hukommelse, men jeg synes verden var en bedre plass før mobilen gjorde sin inntreden. Hvis batteriet går flatt og du i en time er utilgjengelig kryper det noe småpanisk oppover ryggraden, og du får ila en kort busstur til jobb vite mer om privatlivet til dine medressenærer enn du strengt tatt har lyst til. For det prates og det tastes og oppdateres.
Selv er jeg verre enn de fleste, og får fullstendig panikk hvis jeg glemmer mobilen hjemme, og ringte til mobilbutikken og kunne med skingrestemme proklamere: "ja men den har jo ikke Instagram! Du kan jo ikke selge meg en telefon som ikke kan ha Insta mann! NEI, Twitter ER ikke det samme! Kødder du???" Med sistnevnte i ferskt minne kan jeg konkludere med at jeg nok var et bedre menneske før mobilen føkket meg opp.
Jeg tror i tillegg at mobilen har drept romantikken.I min spede ungdom måtte man ta opp røret og ta den forferdelige telefonsamtalen til tross for at magen vrei seg, fingrene skalv, stemmen ikke ville holde og alt du memorert var som bortblåst og det eneste fornuftige du satt igjen med var et "ehhh....jo altså...jeg lurte på om du...eeeeh"
Idag er alt erstattet av kjipe sms'er som du lett kan tøyse bort hvis de ikke helt går i riktig retning, og inget er særlig høytidlig.
Den gangen da måtte du faktisk avtale ting grei tid i forkant, planlegge og faktisk gjennomføre. Fordi du ikke kunne sende en sms et kvarter før, og skylde på t-banen hvis du står midt i en kleskrise og rompa over natta har vokst ut av alle klærne og inntatt latterlige proposjoner, eller håret ser ut som noe hentet fra sluket på badet etter en heller uheldig runde med krølltangen.
Og i samme sekund som bootycallen inntok mobilmarkedet var all romanse død og begravd. For hvor mange ganger har vel ikke en søt type i de små nattetimer mistet all sin sjarm og mystikk, idet han med klebrete rødvinsfingre har fyrt avgårde en sms eller 9?
Jeg vil for all del ha meg frabedt å være prippen eller snerpete, men jeg likte det igrunn bedre før da alle innblandet viste hva tråkkinga rundt grøten gikk ut på, men det fortsatte å tråkkes. Kino og middag var bootycall med klasse. Kall meg old fashioned. I blame the cell!
I tillegg har jeg nå lokalaviser fra opptil tre ulike fylker, siden jeg er utrolig dårlig til å si nei til telefonselgere. Spesielt hvis de ikke er særlig gode og høres litt stusslige ut. Det kommer godt med siden peis-sesongen står for døra, men var det ikke for at jeg gikk rundt som en levende blink grunnet mobilen som aldri er mer en en meter unna, ville sikkert skogen holdt et par generasjoner til.
Og der ramlet det inn et Groupon-tilbud på mobilen som jeg ikke kunne motstå, så det blir weekend i Amsterdam i Oktober. Heldigvis er mobildekningen skikkelig god der...
/Gamla
