lørdag 27. februar 2010

Schitzolivet på 24 timer...

Det er ikke alltid bare enkelt å være menneske. Siden man skal være det for så mange, og alle forventer noe helt spesiellt. Det kreves små triks for å holde alle fornøyde, og for å holde din egen mentale helse tilnærmet stabil...


Du er mamma. Den trygge støttestenen som har alle svarene, fikser alt og sørger for at verden er en hyggelig plass hvor alle er snille. Det blåses på klemte fingre, kysses bort vondter på forslåtte knær, lages middager på 3. dagen beståendes av makaroni og trylles bort spøkelser som bor under sengen. Bøker blir lest for 343:e gang, og det forventes samme innlevelse også ikveld som det har gjort det siste året.

Her gjelder det igrunn å bare bite seg i leppen og gråte inni seg når du selv er livredd spøkelsene, holder på å kaste opp av å se beinet inni såret på avkommet ditt, har tørket omgangssyke fra veggene på 12:e timen og har lyst å plassere en kule mellom øyene på det lille barnet (med horn, hale og tentakler) som mobber det kjæreste du har...


Du er kjæreste/kone. Også der skal du i bunn å grunn være den trygge støttesteinen som fikser alt og får verden til å være en hyggelig plass. Men også et spennende lite sjarmerende, sexy vesen som kan rokke tapetene av veggen og få spøkelsene under sengen til å flykte inn på barnerommet av rene forskrekkelsen... Du skal være oppmerkesom, tilstede, støttende, ikke ha PMS og helst ikke vaske favorittskjorten sammen med den røde sokken. Alternativt ikke la den røde sokken din ligge igjen i buksbeinet på olabuksen du vært flink å for en gangs skyld plassere i vaskekurven, slik at din bedre halvdel kan ta seg av vasken som vanlig...

Vel, uansett blir tøyet alltid rosa og du bør absolutt alltid huske å ha øl i kjøleskapet. Øl i hånda gir nemlig en fin effekt når du møter naken i ytterdøren når du gjort noe galt... Det er igrunn det eneste du trenger å huske på. Så lenge du ikke er så uheldig å ha en bedre halvdel som er hunkjønn. Da bør du ha litt juveler i bakhånd.


Så er du venninne. Dette er heldigvis en rimelig enkel affære så lenge du har gode venner. Da er det hyggelig å både være gråteskulder, skravlebøtte, stille selskap, turvenn, hobbypsykolog og overbeskyttende psykobitch ved behov. Det som er viktig å huske på her er å ringe tilbake, gjerne samme dag, aldri låne ut undertøy du liker og håper på å få tilbake, og å vise bittelitt godvilje når nye kjæresten stolt blir vist frem, og det går opp for deg at du kjenner han litt bedre enn du strengt tatt ønsker der han står og holder venninna di i hånden.
Du igjenkjente han bare ikke med klærne på når hun viste bilde av han, og den tidligere nevnte hånden...vel, du vet hvor den har vært...



Du er også jobb-du. Denne kan være litt tricky til tider. For du skal være konsentrert, løse lokale verdensproblemer, være en god kollega, være ryddig, stukturert og få masse gjort. Gjerne feilfritt uten alt for store økonomiske tap og stygge rettsaker for bedriften du jobber i. Du bør ikke verbalt sexuellt trakassere "the mailboy" eller klapse kjekkasen med den stramme buksa på rompen. Det kan bli dyrt. Og du kan få erfare at køen på NAV går i sneglefart mens du tenker på hva du har gjort...

Det kan også være fint vanskelig å være konsentrert på jobb når du på morgenen hadde et lite sårt gråtende avkom rundt halsen som klistret seg til deg som en våt klut,  (Muligens delvis grunnet at du vært en god kjæreste 8 timer tidligere og skremte inn spøkelsene på rommet til stakeren...) barnehagen har ringt 3 ggr, bilen er på verkstad i 3 timer til og venninna di er blitt dumpet over sms... I tillegg har vaskemannen hivet penskoene dine som du satte fra deg litt for nære søplebøtta og du må stille i møte med gummistøvler.

Det du da trenger er et stillerom med god lydisolering hvor du kan skrike og sparke i veggen, en kollega du kan skrive en lang frustrert mail til, en pakke nødsigaretter og et par Valium. Man kan fort tro at øl og nettoen ville virket også her, men det opplyses fra HR om at dette ikke bør prøves ut...




Og så er du deg sjøl. Der er i bunn og grunn den samme personen som stiller som mor, kjæreste, venninne og kollega. Men lukter bare litt strammere, har isflekker på genseren, maskara under øyene, en pulserende kvise på haken, stikkete legger, gråter til onsdagsfilmen på TVNorge, drikker direkte fra melkekartongen og glemmer å pusse tennene før leggetid innimellom...


Og døgnet har bare 24 timer...


Hilsen meg, meg, meg og meg. :)

tirsdag 16. februar 2010

Mat, vin og hverdagslykke



To av de tre tingene jeg liker best er mat og vin.



Gjennom årene har jeg lært å sette pris på god mat. Litt for stor pris på god mat sier bikinien i mai, men den skriker aldri høyt nok til at jeg skal høre den over knaskina av hva det nå måtte være jeg tygger på for øyeblikket. Heldigvis.

For matlykke er en av få sanne lykker. Den svikter aldri og byr på opplevelser som overgår det meste unntatt latteren til de hjemmemekkede små, og myke barnekinn på en søndagsmorgen.

Og vin i vinduskarmen på en ukekveld.



Det er igrunn et hån mot hele min eksistens at jeg ikke lærte å drikke rødvin før fyllte 26 år. Før det var rødvin like spennende som å sleike på et gulvteppe. Og tenårens rødvinsopplevelser endte gjerne der. På gulvteppet under bordet hvor jeg på søndagsformiddagene la meg til hva jeg hver gang var overtyget om var min siste hvile...

Ikke rart forholdet mellom meg og de edle dråpene var anstrengt. Noe som resulterte i at vi tok en lang pause ifra hverandre i 10 år.

Det er alltid godt når en smerte opphører, men heldigvis fant vi forholdet vært å kjempe for og her er vi altså idag. Lykklige følgesvenner i tynt og tykkt. Med lange kosekvelder i sofakroken sammen, over en matbit, til en god film, bok eller med gode felles venner. A match made in heaven!!!



Og apropå himmelen. Snart er det vår og parkene tørker opp.  Brygger skriker etter dinglende bein, vin i kjøler og ferske reker. Uteserveringene i byen fylles opp av arbeidende svensker som løper beina av seg for en tørst landsmann og kveldene er lyse, varme og lange.


Noe som fører tilbake til tidligere nevnte bikiniproblem. Fordelen med å nå bo på Vålerenga, er at det er et litt lenger stykke å gå til uansett hvor man skal. Det gjør at man i teorien kommer unna med å være et matvrak.



Ulempen igjen er at det i praksis medfører at jeg nå går hele 10 meter mellom ytterdøra og bilen uansett hvor jeg skal. Fordelen med det er igjen at Conversene får hvile og de høye helene på nytt får se dagens lys. For de er jo alldeles omulig å gå lenger avstander med. Ulempen med det igjen er at turen hjem etter inntak av litt god mat og drikke nå blir i taxi siden de overraskende nok ikke er mer behagelig å gå i etter et glass eller to.



Fordelen med  det igjen er at jeg ikke har råd å kjøpe en masse dyrt treningstøy jeg aldri bruker, og som uansett bare gir meg dårlig samvittighet. Ulempen med det igjen er at jeg nå totalt mangler grunn til å trene siden stilig treningstøy strengt tatt var min eneste motivasjon tidligere...

Konklusjonen er altså at bikiniens desperate ramaskri om et par måneder er ounngåelig og at dette uavkortet er grunnet mitt muligens litt uheldige valg av adresse.

For selvkontrollen er det selvsagt inget i veien med.


Noen er født til å være pynten på kaken, mens noen er født til å spise den!


Så beach2010 utgår altså i år også. Men siden jeg uansett gjør meg best på et svaberg med litt kald Chablis i hånden så tror jeg vi kan leve med det alle mann. :)

Skål!


søndag 7. februar 2010

Oslo by night

Det er en ting som slår meg med Oslos uteliv. Det suger.


Det eksisterer et par håndfulle plasser rundt om i byen, hvor du kan drikke, snakke med kjente og kanskje shake stussen din litt.

Vi har den harry kategorien. Der har du det gjerne jævlig artig hvis du har med en morsom gjeng. Der spiller de ofte bra musikk, og hvis de kliner til med live musikk er denne uten unntak konge. Eller du husker det som konge, siden GT er husets spesial og jaggu sklir de ikke lett ned. Og du er yngst...

Så har vi de trendy plassene. Det hvor vellykkede karrierer og dyre klokker skal vises frem. Der danses det ikke. Det tørrjukkes muligens litt løst i baren, men champagneføringen er høy, smilene fake og karlene glatte.
Du tar deg i å automatisk suge inn magen og kjakane litt når du nærmer deg baren. Ikke for å gjøre inntrykk på pappas gutter, men for å i det hele tatt ha noen som helst sjangse til å få litt oppmerksomhet fra mannen som bytter penger mot drikkevarer bak disken. For du trenger noe sterkt i glasset der for å glemme at du virkelig ikke passer inn...



Vi har de brune pub'ene. Hvor stolene er godt innsittet, ølen billig, klientellet og betjeningen kjent, og du får alltid en vennlig klaps på stumpen på vei forbi baren av en ustø karl som holder seg hardt fast i ølglasset med den andre hånden. Han lukter litt rart, faller av stolen innimellom, men lar aldri sjangsen til å fylle hånden med pikestuss gå seg forbi. For her er du en ungpike inntil fyllte førtifem.
Nært, kjent og trygt!



Så har vi disse plassene som tilbyr øl og nåko attåt. De suger aller minst.
Min personlige favoritt er standup.
Ulempen er at hvis oneliners'ene dugger for tett ender det ofte med at du hostende lager en aldri så liten ølfontene over dine medgjester, etter at latterkrampen uventet kastet seg over deg mens du gjorde en liten gjesteopptreden langt ned i ølmuggen din. Det er dessverre vanskelig å skylde på noen annen der du sitter som pakket sill med frådende ølskum  rundt munnen, og ølblandet sikkel som fortsatt henger mellom den fnisende munnen din og bakhodet på mannen foran deg... 
Det er da du får bruk for den søte venninnen din som kan slå på sjarmen på kommando.
Mens du tørker øl, sikkel og snørr og klatrer over folk for å komme deg ut og le ferdig...



En annen er quiz. (Et ord jeg forøvrig måtte google for å klare å skrive).
Da drikker du øl og utøver nm i juksing. Siden du virkelig ikke har peil på hva i alle dager mannen med mic'en snakker om...

Og karaoke. Enough said. Veldig artig. Helt til du ser filmen av det dagen derpå. På youtube...




Sist men ikke minst har vi afterski!!!
Selve navnet gir inntrykk av at dette er noe som har med en viss fysisk aktivitet i forkant å gjøre... 
Dette er overraskende sjelden tilfelle. Afterskien inntaes så fort du klarer å våkne etter forrige kvelds afterski.
Det er gjerne lyst når du går å legger deg og mørkt når du våkner. Skiene står pent, pyntelig og urørt mot hytteveggen hvor du forlat dem etter å ha bakset dem ut av bilen...
For de SKAL med hver bidrige gang, og du har fremdeles ikke oppdaget at skistøvlene er 2 størrelser for små, skiene går deg til haken og stavene kastet, siden du faktisk ikke gjort annet enn å kjøre dem fram og tilbake i bilen de siste ti årene... Men det er vått og du kan kaste alle hemninger, sosial intelligens og folkevett.
Herlig befriende!




God tur! Og husk at det kommer en dag imorgen! :)