lørdag 27. februar 2010

Schitzolivet på 24 timer...

Det er ikke alltid bare enkelt å være menneske. Siden man skal være det for så mange, og alle forventer noe helt spesiellt. Det kreves små triks for å holde alle fornøyde, og for å holde din egen mentale helse tilnærmet stabil...


Du er mamma. Den trygge støttestenen som har alle svarene, fikser alt og sørger for at verden er en hyggelig plass hvor alle er snille. Det blåses på klemte fingre, kysses bort vondter på forslåtte knær, lages middager på 3. dagen beståendes av makaroni og trylles bort spøkelser som bor under sengen. Bøker blir lest for 343:e gang, og det forventes samme innlevelse også ikveld som det har gjort det siste året.

Her gjelder det igrunn å bare bite seg i leppen og gråte inni seg når du selv er livredd spøkelsene, holder på å kaste opp av å se beinet inni såret på avkommet ditt, har tørket omgangssyke fra veggene på 12:e timen og har lyst å plassere en kule mellom øyene på det lille barnet (med horn, hale og tentakler) som mobber det kjæreste du har...


Du er kjæreste/kone. Også der skal du i bunn å grunn være den trygge støttesteinen som fikser alt og får verden til å være en hyggelig plass. Men også et spennende lite sjarmerende, sexy vesen som kan rokke tapetene av veggen og få spøkelsene under sengen til å flykte inn på barnerommet av rene forskrekkelsen... Du skal være oppmerkesom, tilstede, støttende, ikke ha PMS og helst ikke vaske favorittskjorten sammen med den røde sokken. Alternativt ikke la den røde sokken din ligge igjen i buksbeinet på olabuksen du vært flink å for en gangs skyld plassere i vaskekurven, slik at din bedre halvdel kan ta seg av vasken som vanlig...

Vel, uansett blir tøyet alltid rosa og du bør absolutt alltid huske å ha øl i kjøleskapet. Øl i hånda gir nemlig en fin effekt når du møter naken i ytterdøren når du gjort noe galt... Det er igrunn det eneste du trenger å huske på. Så lenge du ikke er så uheldig å ha en bedre halvdel som er hunkjønn. Da bør du ha litt juveler i bakhånd.


Så er du venninne. Dette er heldigvis en rimelig enkel affære så lenge du har gode venner. Da er det hyggelig å både være gråteskulder, skravlebøtte, stille selskap, turvenn, hobbypsykolog og overbeskyttende psykobitch ved behov. Det som er viktig å huske på her er å ringe tilbake, gjerne samme dag, aldri låne ut undertøy du liker og håper på å få tilbake, og å vise bittelitt godvilje når nye kjæresten stolt blir vist frem, og det går opp for deg at du kjenner han litt bedre enn du strengt tatt ønsker der han står og holder venninna di i hånden.
Du igjenkjente han bare ikke med klærne på når hun viste bilde av han, og den tidligere nevnte hånden...vel, du vet hvor den har vært...



Du er også jobb-du. Denne kan være litt tricky til tider. For du skal være konsentrert, løse lokale verdensproblemer, være en god kollega, være ryddig, stukturert og få masse gjort. Gjerne feilfritt uten alt for store økonomiske tap og stygge rettsaker for bedriften du jobber i. Du bør ikke verbalt sexuellt trakassere "the mailboy" eller klapse kjekkasen med den stramme buksa på rompen. Det kan bli dyrt. Og du kan få erfare at køen på NAV går i sneglefart mens du tenker på hva du har gjort...

Det kan også være fint vanskelig å være konsentrert på jobb når du på morgenen hadde et lite sårt gråtende avkom rundt halsen som klistret seg til deg som en våt klut,  (Muligens delvis grunnet at du vært en god kjæreste 8 timer tidligere og skremte inn spøkelsene på rommet til stakeren...) barnehagen har ringt 3 ggr, bilen er på verkstad i 3 timer til og venninna di er blitt dumpet over sms... I tillegg har vaskemannen hivet penskoene dine som du satte fra deg litt for nære søplebøtta og du må stille i møte med gummistøvler.

Det du da trenger er et stillerom med god lydisolering hvor du kan skrike og sparke i veggen, en kollega du kan skrive en lang frustrert mail til, en pakke nødsigaretter og et par Valium. Man kan fort tro at øl og nettoen ville virket også her, men det opplyses fra HR om at dette ikke bør prøves ut...




Og så er du deg sjøl. Der er i bunn og grunn den samme personen som stiller som mor, kjæreste, venninne og kollega. Men lukter bare litt strammere, har isflekker på genseren, maskara under øyene, en pulserende kvise på haken, stikkete legger, gråter til onsdagsfilmen på TVNorge, drikker direkte fra melkekartongen og glemmer å pusse tennene før leggetid innimellom...


Og døgnet har bare 24 timer...


Hilsen meg, meg, meg og meg. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar