Barnebursdager og voksne sjøslag har mistenkelig mange likhetstrekk.
Festen starter. Vi møter opp, pen i tøyet, fin på håret og ofte med følge vi holder hardt i hånden. Stemningen er god, men det er gjerne et par litt kleine minutter før du rukket å åpne saft/vin-flasken og sukkeret/promillen rukket å nå ut i blodet og tøyet er godt oppvarmet.
Så møter flere kjente fjes opp, du har vært der litt lenger enn dem, og alle tegn på usikkerhet er som bortblåst. Du trenger heller ikke lenger den hånden å holde i, for nå er du "stor gutt/jente"!
Pølse med stekt løk, masse ketchup, sennep og ristet løk er en stor hit! Bare at i barnebursdagen kaller vi det middag, mens på voksenfesten "nattmat". Vi leker "flasketuten peker på", fiskedammen (for hvem hiver vel ikke ut agnet bittelitt med alkohol innabords?) og den gode gamle klassikern "fest halen på den fulle gamle grisen".
Plustelig er festen over, like overraskende og brutalt som en mandagsmorgen kommer som kastet på en, og du blir hentet/etterlyst på sms. Du er klissete i håret, har mat i tryne og går fortsatt på høygir i enda et par timer. Klokken kan omulig være så mye allerede??? Bare liiiitt til?
Etter litt tårer og sutring forlater du til slutt festlighetene, med en goodiebag/vinflaske i hånden/innenfor jakken, motvillig slepet av den samme hånden som du så tappert klamret deg til noen timer tidligere...
Du burde strengt tatt avsluttet sukker/alkohol-inntaket når du gikk fra festen, klok av gammel skade. Men nei. Allerede i bilen/taxien blir godteposen/vinflasken grådig robbet og det neste du husker er at noen gnåler om at du har mat/drikke/lebestift-flekker på klærne, popcorn/blader i håret og ukjente leker/telefonnummer i lommene...
Og de sier at visdommen kommer med alderen? Jeg har beviser for at alderen i de fleste tilfeller kommer helt alene...
God helg!!!
