søndag 25. oktober 2009

Regnhelg med grabbarna grus...


Dette innebærer i teorien en rolig affære bak regnvåte vinduer, stille knitring fra peisen, lyden av fornøyde barn som leker på rommet sitt. Avisen levert på døra og kaffelukt fra morgenen av...

Så våkner man!

Klokken er syv og det er fortsatt mørkt ute. To nakne barn løper rundt som gale i huset, som i løpet av natten nærmest har nådd minusgrader da eneste varmekilde er en peis. Som dessverre ikke er helautomatisk... Heller ikke halv... Du må rett og slett putte en "pinne i brasan" siste gang klokken fem for å slippe frost i barten neste morgen...

Med vitskapen om at jeg strengt tatt ikke løftet en finger siden klokken 24.00 i bakhodet, begynner mammaen i meg fraværende å stable seg på beina og starte dagen. Som seg hør og bør trås det hardt på en Gormitti. Gresskongen faktisk...

"Au faens satan i svarte helvette...!!!"

-"Mamma! Skjerp deg! Og vi spiste opp lompene du glemte på kjøkkenbenken! Jeg er litt syk i magen min og Benjamin er på do... "

Så finner man ila. kort tid ut at det er slutt på kaffe, slutt på ved, katten har forlatt en opphostet hårdott på kjøkkenbenken, barna klarer virkelig ikke å finne to sokker og en bukse på egen hånd, det er virkelig drittkaldt, det pøsregner og i tillegg skal klokken stilles tilbake...

Resten av dagen kan igrunn sammenfattes med at jeg er teit. Skikkelig skikkelig teit! Gutta roller med øyene, rister på hodet, snakker "brødrespråket" som jeg aldri skjønt bæret av og går høylydt å teller ned til pappa kommer hjem...

Jeg har til og med bakset meg ut i låven i mørkret etter ved (høylydt hulkende og småløpende siden det bor mordere og monstre der ute) og fått varmet opp ungene før klokken åtte og (tydeligvis) foret dem med tortilla-frokost. At de sittet på dass hele formiddagen er rene tilfeldigheter...

Vi har mekket sverige-pizza, gått på vanndam-hopping, spist popkorn og sett på Kaptein Sabeltann. Samlet blader og presset i bok, laget hytte i stua og gått på spøkelsesjakt med lommelykt i kjelleren.

Men dommen er uansett at jeg er teit. Og jente. Og IKKE PAPPA!!!
Jeg aner fremdeles ikke hva jeg gjort, men slikt er jeg igrunn vant til etter å i 7 år vært eneste høna i hanekurven, og uansett hvor hardt jeg prøver for å stå å tisse vil jeg aldri bli "en av gutta" i Casa Monsrud.




Men det er helt ok!
For det finnes inget herligere enn å se to brødre som rotter seg sammen mot verden og lukker døra bak seg...


/Teit supermamma :)


















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar