tirsdag 13. oktober 2009


I helgen skulle jeg være flink pike og lage et sunt og fint måltid. Jeg har gått noen runder med meg selv om hvorfor jeg hevder å ikke kunne lage mat. For klart jeg kan lage mat! Men den gangen ei...

Prosjektet begynte med å gå en runde i skap og skuffer, og her fantes det jaggu mye snadder å putte i mitt fantastiske måltid. Laks og en masse grønnsaker. Nå er jo vare seg laks eller grønnsaker de alt for store utfordringene å bryne seg på, så dette skulle gå så fint atte.

Putter laks pent i form og putter med friskt mot herligheten inn i ovnen. Hei som det går! Men så tenkte jeg at en mesterkokk kan jo ikke bare dytte fisk inn i ovnen på den måten. Hvor er magien? Så jeg får den fantastiske ideen om vin! Vin i mat... Det mener jeg å ha hørt om, så det tappes med et selvsikkert smil et glass rødvin over fisken. Den skjærer seg umiddelbart og det ser ut som et blodbad. Vel... det er nå smaken som teller forsvarer jeg mitt innfall med. Men så er vel fisk i utgangspunktet litt smakløst? Vi åpner på nytt luken og drysser denne gangen litt curry på den gryende middagen. For det luktet veldig godt da jeg stappet nesen i curryglasset. Men fisk trenger vel kanskje ganske mye krydder? Ok, vi drysser på litt til. Fisken formarly known as pink, er nå knallgul og bader i noe som ser ut som blod...

Det har nå begynt å lukte rimelig merkelig, så dette må reddes med et sikkert kort. Hvitløk!!! Og litt pepper og salt. Og litt mer smør. Smør er jo godt!

Gørret som fisken flyter rundt i ser litt tynn ut, så det tappes for sikkerhets skyld i litt fløte. Flott, nå ser det ut som om noen spydd over fisken min...

Det lukter som om noen sakte dødd på kjøkkenet, samtidig som det stikker i øyene og nå bobler det i ovnen...

Frem til nå har jeg altså pøntet et stykke laksefilet med:

*Sofavin
*Et halvt glass curry
*En hvitløk
*Salt
*Pepper
*Fløte
*Ca. 100 g. smør

I tillegg er jeg livredd for å spise rå fisk, så jeg lar den boble i gørret i ekstra 5 min, "for sikkerhets skyld".

4 dager seinere er det fortsatt liklukt i hele huset, et stykke ovnsfast form har tatt kvelden, da den av en eller annen merkelig grunn hadde noe fiskelignende som grodd fast i bunn og nå var et med formen, ovnen er vasket etter alle kunstens regler men stinker, og jeg vil mest sannsynlig aldri spise fisk igjen...

Jeg tror vi kan konkludere med at jeg bare burde gi opp, og slutte med å ødelegge kjøkkenutstyr. 10 år av prøving burde lært meg at det eneste det blir er dyrt og enda en ripe i stoltheten, samt en ny stempel i pizzakortet...

Men jeg er en jævel på å tette rør som lekker, være hobbyelektriker og flislegge! Til mitt tynne forsvar...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar