Mat, vin og hverdagslykke

To av de tre tingene jeg liker best er mat og vin.

Gjennom årene har jeg lært å sette pris på god mat. Litt for stor pris på god mat sier bikinien i mai, men den skriker aldri høyt nok til at jeg skal høre den over knaskina av hva det nå måtte være jeg tygger på for øyeblikket. Heldigvis.

For matlykke er en av få sanne lykker. Den svikter aldri og byr på opplevelser som overgår det meste unntatt latteren til de hjemmemekkede små, og myke barnekinn på en søndagsmorgen.

Og vin i vinduskarmen på en ukekveld.

Det er igrunn et hån mot hele min eksistens at jeg ikke lærte å drikke rødvin før fyllte 26 år. Før det var rødvin like spennende som å sleike på et gulvteppe. Og tenårens rødvinsopplevelser endte gjerne der. På gulvteppet under bordet hvor jeg på søndagsformiddagene la meg til hva jeg hver gang var overtyget om var min siste hvile...

Ikke rart forholdet mellom meg og de edle dråpene var anstrengt. Noe som resulterte i at vi tok en lang pause ifra hverandre i 10 år.

Det er alltid godt når en smerte opphører, men heldigvis fant vi forholdet vært å kjempe for og her er vi altså idag. Lykklige følgesvenner i tynt og tykkt. Med lange kosekvelder i sofakroken sammen, over en matbit, til en god film, bok eller med gode felles venner. A match made in heaven!!!

Og apropå himmelen. Snart er det vår og parkene tørker opp.  Brygger skriker etter dinglende bein, vin i kjøler og ferske reker. Uteserveringene i byen fylles opp av arbeidende svensker som løper beina av seg for en tørst landsmann og kveldene er lyse, varme og lange.


Noe som fører tilbake til tidligere nevnte bikiniproblem. Fordelen med å nå bo på Vålerenga, er at det er et litt lenger stykke å gå til uansett hvor man skal. Det gjør at man i teorien kommer unna med å være et matvrak.

Ulempen igjen er at det i praksis medfører at jeg nå går hele 10 meter mellom ytterdøra og bilen uansett hvor jeg skal. Fordelen med det er igjen at Conversene får hvile og de høye helene på nytt får se dagens lys. For de er jo alldeles omulig å gå lenger avstander med. Ulempen med det igjen er at turen hjem etter inntak av litt god mat og drikke nå blir i taxi siden de overraskende nok ikke er mer behagelig å gå i etter et glass eller to.

Fordelen med  det igjen er at jeg ikke har råd å kjøpe en masse dyrt treningstøy jeg aldri bruker, og som uansett bare gir meg dårlig samvittighet. Ulempen med det igjen er at jeg nå totalt mangler grunn til å trene siden stilig treningstøy strengt tatt var min eneste motivasjon tidligere...

Konklusjonen er altså at bikiniens desperate ramaskri om et par måneder er ounngåelig og at dette uavkortet er grunnet mitt muligens litt uheldige valg av adresse.

For selvkontrollen er det selvsagt inget i veien med.


Noen er født til å være pynten på kaken, mens noen er født til å spise den!

Så beach2010 utgår altså i år også. Men siden jeg uansett gjør meg best på et svaberg med litt kald Chablis i hånden så tror jeg vi kan leve med det alle mann. :)

Skål!