Hva man gjør i bilen???

Jeg bruker som kjent en god del tid i bil innimellom.

Jeg liker det, og har i det siste prøvd å kartlegge hva jeg egentlig driver med i bilen.

For å faktisk kjøre, det kan jeg sjelden huske at jeg gjort. Plutselig befinner jeg meg bare på punkt B...

Det kan fort være tilfelle at det jeg gjør i bilen strengt tatt ikke er hva de aller fleste andre gjør i bilen.

1.

Jeg skriker.

Høyt! Og banker rattet.

Noen ganger sammenfaller punkt 1. med punkdt 4. og/eller punkt 5. Det er det aller aller diggeste!

Hvor ellers kan man gjøre det nå til dags? Når jeg var en liten pike i de norrlandske skoger holdt det med å gå ut i skogen og gaule løs all frustrasjon i kjent Ronja-stil. Det funket av to grunner; 1. Jeg var et barn og kom unna med det meste. 2. Det er ikke fullt av folk i skauen i Sverige til enhver tid.

Her i norge kan du banne på at du skremmer vannet av en karl i knestrømper og Mariusgenser så fort du nærmer deg et område med små grønne dusker som skal bli juletreer når de blir voksne...

Det er mye god terapi i en god skriking! :)

2.

Jeg snakker høyt til meg selv.

Innimellom er det litt kjeft eller konstruktiv kritikk å få, men oftest er det en ren mental huskelapp.

Jeg har ikke sjangs å huske noe lenger enn 30 sek. hvis jeg ikke hører noen, eller meg selv si det høyt.

Så jeg skravler ivei.

Jeg har funnet ut at det er lurt å putte handsfreen i venstre øre når jeg gjør det, for å ikke gi andre traffikanter bevis for at jeg mangler en aldri så liten skrue...eller to...

Eller som min far pleide å si: "Det er bedre å holde kjeft og la omgivelsene tro du er gal Åsa, enn å åpne den og fjerne enhver form for tvil om saken..."

3.

Jeg tenker en veldig masse.

Uten å på noen måte antyde at tankevirksomheten til vanlig er nedprioritert...

  Den går bare gjerne i litt mer praktiske baner utenfor de fire dører.

I bilen filosoferes det over livet, døden, fremtiden, venner, fiender, ting jeg  gjort, ting jeg burde ha gjort, ting jeg skal gjøre, ting jeg aldri gjorde osv. osv. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen store avgjørelser i undertegnedes liv er tatt uten i det minste en liten kjøretur til butikken og hjem igjen.

4.

Jeg synger!

Høyt, surt, ørebedøvende, men med stor innlevelse!

5.

Jeg griner.

Jeg ble en gang stoppet av politiet i en rutinekontroll. Stemningen ble litt småklein når jeg satt der med rødsprengte øyne, hikstet med snørrleppe, dirrende stemme og søkte etter førerkortet...

Det er veldig praktisk å grine i bilen. Der er du alene, du har musikk tilpasset grininga, du kan røyke og skrike, kjefte og banne så mye du vil. Det gjør også at du ikke har behov for å sippe andre plasser og de dyre putetrekkene slipper saltvannsfossen og maskaraklin. Genialt!

6.

Jeg sminker meg.

Kun i køen som stopper på Økern om morgenen, og kun i de to minuttene. De dagene trafikken av mystisk grunn dundrer på helt til jobb, er de dagene folk med bekymret mine forsiktig lurer på om "jeg er syk" eller "har jeg det bra" resten av dagen.

"Neida, jeg har bare den naturlige sjønnheten min i vesken fremdeles..."

Neste uke: Hva gjør Åsa på do?

To be continued... (or not...)