fredag 25. desember 2009

Det er gjerne i jula man møter han.. Jeeezees!!!

...pulsen stiger, det sprenger i tinningene, prikker i kinnene, pupillene utvides, det spinner i hodet, varmen sprer seg i ansiktet og nedover halsen...

Hjertet dundrer som en hammer i brystet før nummenheten i føttene sakte men sikkert overtar hele kroppen og alt blir tåkete. Du trekker pusten dypt, legger hodet bakover og flyter sakte inn i boblen. Hvor alt er litt småfuzzy, alle lyder er langt borte og alt har et lyserød skjær...


Ja, vi befinner oss altså på en middels stor mat/leker/elektronikk-foretning lille julaften klokken fire og hjernen har inntatt beskyttelsesmodus. Dette for å skåne medmennesker for massedrap med liten kundevogn.









Drittungen bak meg i køen har enda en gang tatt løpefart og dundret inn i rævva mi med morens overfylte kundevogn.

Den suspekte mannen i førtiårene  har for andre gang lite diskre prøvd å snike til seg den siste Nintendo DS'en i fargen sort  til den adverterte prisen av 1090,- fra kundevogna mi. En gang til og han får rullen med gavepapir opp i rassen! Og det tenker jeg uten så mye som et lite smil...


Ja, det var sån ca. her, etter 40 minutter i en kø som på mystisk måte delte seg, gikk sammen igjen, overgikk i en annen kø hvor kun kunder med butikkens medlemskort og liten håndbåret registrerings-thingie betjenes, som så ble til en "cash only" kasse for å til slutt bli til en kasse som "prioriterer kunder fra kasse 10... (?!?!), hjernen stengte ned og den fuzzy boblen omsløt undertegnede...







Er det kanskje slik det føles å dø? I tilfelle er det ikke så illa gæli rakk jeg å kontstatere, før ungjævelen med uant kraft denne gangen klarte å treffe klokkreint i skinnleggen med kundevogna...


Er det noen som har prøvd å finne brukbart pinnekjøtt på den lokale dagligvarebutikken under 48 timer fra julemiddagstid forresten?


Jeg misstenker at det er en grunn til at jeg lærer alt dette the hard way. Kanskje ble jeg tatt fra puppen for tidlig når jeg var bebi? Glemte mamma meg igjen i bilsetet på biltaket før hun kjørte fra butikken under mitt første leveår? Ble jeg født et kvarter for seint? Burde ikke tyggeringen min ha vært laget av asbest kanskje?




Uansett fraskriver jeg meg enhver form for ansvar for at jeg gjennomlever den samme visen, samme dødsangsten og mystiske tiltrekkelsen til spisse gjenstander mot øyne, ila. de samme to dagene hvert bidrige år.


Julegavene fant veien til gulvet under juletreet også i år, blide barneøyne tindret og julefreden spred seg til slutt.
Når dette er sagt, er jeg overtyget om at en normal menneskealder egentlig er 240 år, men at den lille uken før jul hvert år tar 2 ekstra år fra oss og bidrar til at vi begynner å vokse nedover halvveis i livet, når det i tillegg begynner å komme barnebarn på banen...







God Jul, og en stressefri høytid til dere alle!!! :D

xoxo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar