Mørkertiden gjør sin inntreden...

Det skjer veldig mye om dagen, mye å tenke på, mye å gjøre og dagene går med en veldig fart. Før vi vet ordet av er det jul!

Jeg hadde som vanlig planen klar i sommer. Jeg skulle kjøpe julegavene fortløpende utover sommeren, og møte julestria med knusende ro. Det skjedde selvsagt ikke i år heller...

Greit, det er bare begynnelsen av November, men jeg begynner allerede å stresse. Ny bil, ny leilighet og pengene fikk plutselig bein å gå på. Det er bare to lønninger igjen før jul, og en sillion (ja, for det ER et ord for tenk) hull å putte pengene i. Hjemmestrikkede sokker er en fin gave? Ja?

Memo to self; Lær å strikke sokker!

I tillegg er høsten er på sitt aller kjipeste rundt denne tiden. Det er surt og snøen henger faretruende lavt og bare venter på å snø inn bilen den dagen jeg forsover meg. Er man ikke litt småblue, så blir man det bare av å våkne. Mørkt når man går til jobb, mørkt når man går fra jobb...

Julebordkjolen sitter ikke som den satt når jeg spann rundt i butikken og fant den PERFEKTE for noen måneder siden, og hva har man egentlig på beina på vei til julebord? Hva skjedde? Forflyttet seg mageflesket elegant opp i puppene? Rant rævva ned i leggene? Uansett må jeg på kjolejakt igjen og shopping er ikke direkte min favoritthobby om dagen...

MEN! Tenk de herlige ukene vi har foran oss allikevel. Advent. Lys på frokostbordet hvor morgenkaffen inntaes til frokost-tv før det tussles ut i snøstormen i retning 37-bussen klokken syv om morran.

Gløgg og pepperkakelukt på jobben, pakkekalender og ekstra julekos.

Store runde øyne på to små blonde barn som styrter ut i stua i ullsokker og sovehår hver morgen, klare for kalenderåpning og lykken deres over at vi er en dag nærmere julaften.

Russling gatelangs med en varm kaffe i hånden mens store snøflak sakte duver ned over lysbekledde gater og smilende mennesker. (Egentlig hysterisk stressende mennesker i jakt på materialistiske goder, spisse armbuer og stive blikk, men ikke i min idylliske feel-good fantasi).

Barn som stolt åpner ramselen og det fullstendig RASER ut julepynt, og julekalenderen på tv hver dag.

Jeg elsker julen, men vet så alt for godt at så fort advent er her så er det hele over før man rekker å blunke. Og så er vi inne i en enda kjipere tid enn nå. Januar...

Så derfor begynner jeg å stresse meg opp allerede nå, slik at vi kan draaa uuut på herligheten... :)

Av en eller annen grunn er barna lykkelige som aldri før på denne tiden av året, og det er omulig å ikke bli smittet av latteren rundt frokostbordet og lykkerusen over at snøen snart kommer. Og godt er nå det! For November ER kjip for a' mor... ;)

Sån ellers er alt bra og sånn.