torsdag 12. november 2009

Hverdagsbetraktelser. Motorveisjekking...

Jeg bruker endel tid i bilen, og dessverre en stor del av den tiden i kø på motorveien.
Der hører jeg på alt for høy musikk, synger for full hals, banner over andre bilister og filosoferer over livet som folk flest.

Det folk flest ikke gjør er å se seg rundt, uten sitter og stirrer traust foran seg inn i rævva bilen foran.

Kanskje de som meg har følelsen av å være for nysgjerrig og en smule desperate når de kikker inn i andre biler, på mannen som pirker seg i nesen, gutten som tror han er usynlig og sitter å styrer med greia i fanget, dama i pels som sminker seg, businessmannen som med telefonen i ene hånda ser seg bekymret i speilet samtidig som han fikler desperat med luggen som han tydeligvis stresser over er blitt tynn og vandret lenger opp, paret som vingler frem og tilbake mens de kliner damp på vinduene, ungen som presser trynet mot ruten med en grimasje...

Jeg har begynnt å kikke på alle disse menneskene.

Det er underholdende, og innimellom er det noe som er mer interessant å se på enn andre ganger. Man sitter nå engang der alle som en og kan ikke annet. Masse folk som kaster bort timer av livet sitt. Frustrerte og i samme saktegående båt.

Som en ettermiddag for en tid tilbake...

 En meget kjekk mann i sin beste alder, et par fra førti kanskje, pen bil, skymtet en dress, eller ihvertfall en hvit skjorte *knurr* under ullfrakken og todagers. Hyggelig å se på. Køen ruller på.

Et kvarter seinere ser jeg i sidesynet idet jeg hyler ut refrengen på "Alt for Norge" (Ikke spørr...) at noen vifter med en arm og prøver å få oppmerksomhet. Skuler forsiktig. Den kjekke mannen i sin beste alder med pene bilen, dressen og todagers skjeggstubb!

Man vil da virkelig ikke virke for lettflirtet der på fineste motorveien og alt...

Mann stopper nå opp kø i sitt kjørefelt og virker riktig så ivrig. Greit, jeg skal være grei, jeg snur meg og smiler forsiktig. Mann tegner at jeg skal veve ned vindu. Okay, nå pusher vi grensen litt her... Er det ufint å bare smile pent og kjøre videre? Er det teit å faktisk falle for dette billige triks? Han gir seg ikke. Greit, jeg vever ned vinduet og smiler enda en gang til energisk og abisiøs mann. Ja, han er jo tross alt i sin beste alder, pen der han sitter i sin dress og todagers...


"Hey!"
"Hei..."
"Du må sjekke baklysene dine!"
"Hæ?"
"Du må sjekke baklysene dine!!! Det elektriske! På bilen!"

*pinlig stillhet før 50-øringen endelig detter ned hos undertegnede og det går opp at jeg på ingen måte ble sjekket opp*

"eh...ja...ok! Takk!" *smile kort og veve opp vindu*

Mann ser fornøyd ut med å ha opplyst om et manglende baklys og kjører videre. Sikkert til kona si og resten av det perfekte forpulte livet sitt.

Jeg nevnte at han var en gammel ubarbert slesk i en alt for dyr pikk-forlenger, passe klam i dress og irriterende forstyrrende i trafikken?

Motorveisjekking er oppskrytt. Jeg har nå gått over til å fokusere på rævva på bilen foran og en sjelden gang gi fingeren til den jævla ungen som lager grimasjer i stasjonsvognen ved siden av...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar