onsdag 26. oktober 2011

Morgenstund på t-banen

I går kveld løpte jeg på en god venn og hans nye kjæreste. De kunne fnisende fortelle at "ja, vi møttes helt tilfeldig på t-banen, og før vi var passert Grønland så var det liksom bare oss to"...

Det var da jeg, i tillegg til å prøve å bearbeide det faktum at min tidligere så storkjeftede nordnorske kompis faktisk fniste, på alvor fikk mistanke om at han måtte gå på dop. Alternativt var lystløgner og hadde bestilt damen via postordre. Jeg stod lenge og skulte etter en ventil bak det ene øret eller andre tegn på at hun gikk å tømme for luft og brette sammen i en skuff.

Det som er hyggelig med Oslos kollektivtrafikk, er samværet med andre mennesker. For visst er det sosialt, du møter folk! Du møter virkelig folk...

Du står der med en pikk i ryggen, en klam hårete hånd på armen, din egen arm klemt mellom et par overmodne pensjonistpupper, nesen under armen på en svært varm mann som holder seg i takskinna, på føttene har en fremmed hund lagt seg til rette og du skuler forskrekket på ungen med snørrboblen i nesen mens du i ditt stille sinn lurer på om ikke den ustø fyren bak begynner å bli litt vel ivrig nå...

I tillegg har vi alltid han kule fyren som har ipoden på full guffe, damen som stinker Chanel no 5, bikkjen som nå sikler på skoene dine, fyren bak som har begynt å gynge faretruende i urytme med banen og fått et litt glassaktig og fjernt uttrykk i øyene. Bobleungen som er satt i med et imponerende nummer av et hylekonsert med ansiktet fullt av snørr. Dørene går så opp, og jaggu klarer vi ikke å presse inn en hel skoleklass med fjortisser som villig deler helgens eventyr i falsett.
For å ikke glemme billettkontrolløren som på to sekunder klarte å trylle seg selv frem, sånn ca. 30 sekunder før du oppdager at lommeboken fortsatt ligger hjemme på bordet i gangen...


Det skal sies at min t-banetur kun tar 12 minutter mellom Jernbanetorget og Nydalen, men jaggu har jeg  fått ta del av kroppsdufter, kroppsvæsker, inntrykk, befølinger og kroppsdeler en hel uke verdig!

Jeg har med dette fått utløp for mitt hele samlede dagsbehov for fysisk kontakt allerede før halv åtte, og kan igrunn ta fatt på dagen uten å føle trangen å gnikke meg mot folk i spisekøen, heisen eller tilfeldig forbipasserende i gata...

Så kall meg gjerne uromantisk, eller bare morgengretten. Alternativt, og ikke helt usannsynlig, er det jeg som heller bør ta en taxi og en bøtte kaffe, og overlate det kollektive (selvmordet) til andre mer stabile borgere og bare pent holde kjeft om det. Men den gangen ei.

"Just give me the coffee, and nobody will get hurt..." Unntatt fyren bak, som fort kan bli påført alvorlige skader hvis han ikke velger en annen rygg å tørrjukke på imorgen...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar