torsdag 30. september 2010

"It's so hard when I have to, and so easy when I want to..."

Idag våknet jeg og var mistenkelig glad og opplagt. Smilte mens jeg strakk kroppen i sengen og myste mot solen som tittet inn gjennom persiennene og koste meg med lyden av fuglekvitter... Kaffeduften fra naboen var trengt inn i leiligheten og jaggu luktet det ikke litt ristet brød og...

Hele denne lykkegreia om morgenen er heldigvis svært sjelden vare, så jeg luktet umiddelbart lunta, dro dynen over hodet og snudde meg om sov i en time til.
Bare for å våkne en halvtime for seint, løpe rett inn i kjøkkendøra og tryne over tørkestativet jeg plassert midt i gangen kvelden før... Livet var å vater igjen.



Videre er det nåmere frost ute om morgenen. Eller utifra hva jeg kan se er 99% av byens samlede frost lokalisert på min bil. Det er jeg svært lite begeistret for.

Siden den høyre bildøra er den nærmest min leilighet er det den jeg låser opp, tømmer inn det jeg har i hendene i og begynner å skrape. Etter to skrap finner jeg ut at det er lurt å starte bilen for å få litt tinehjelp. så jeg setter bilen i fri fra feil side, vrir rundt nøkkelen, drar opp varmen og slår på radion. Og skraper videre...

Idag dykket jeg som vanlig inn på feil side... og vre om nøkkelen. Men droppet hvisnok å sette den i fri. Noe som er bittelitt uheldig når man ikke har foten på clutchen. Vel, kun en busk ble skadd og stolthet hadde jeg uansett ingen i utgangspunktet.



Nå er det heldigvis torsdag og helgen står for døra, med storfint besøk av store og små fra nord.
Jeg har allerede begynt å øve meg på å slappe av, gjennom å sove meg igjennom arbeidsdagen med åpne øyne.. Utrolig hva en liten mental dupp på 8 timer kan gjøre for vondtet i viljen.

Ha en strålende helg og pass dere for å stå opp med riktig bein først! Dagen kan bli urettferdig strålende! :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar