tirsdag 10. november 2009

King of the world!!!

Du går ned Carl Johan og aner fred og ingen fare. Mobilen ringer og du mister fokus i 6 sekunder. Hva skjer? En diger Hummer (H2, vi er jo i byen må vite...) forserer vanndammen du går forbi med en slik fart og aggressjon som kun en alt for stor bil med en alt for liten pappagutt (fordommer må vite...) bak rattet kan klare å prestere uten å så mye som løfte et øyebryn...
Greit, hva skal han gjøre? Jeg er våt, jeg er kald, det renner sminke ned kinnene, håret jeg brukt en time på å rette ut får merkelige bøyer og jeg hopper opp og ned. Jeg ville heller ikke ha stoppet for å tenke over alternativene...

Samme kveld rekker jeg å bli frastjælt skjerfet, bli regelrett trykkt opp i et hjørne av en teit mann med kamera og mikorfon som utviste null skjønn for at jeg VIRKELIG ikke hadde lyst til å lire av meg noe svada for å få tryne, navn og alder i 30 sek. på skjermen. (Jo, det var faktisk argumentet...) Det viste seg å være helt omulig å få tak i en taxi, og for å toppe kransekaka hadde noen føkka med låsen til blokka og jeg måtte forsere et gjerde for å komme meg til de alt for mange trappetrinnene opp til min lille casa.

Lest "the Secret"? Jeg har klokketro, mest fordi jeg vet at det fungerer. Og slike dager er jo et godt eksempel på det. Man står opp med feil bein, banner og sverter og forbanner at ALT må skje MEG... Der blinker alle røde lampene, og jeg vet at det blir verre bare av å avslutte tanken, men man gjør det sjelden. Og så fortsetter dagen å humpe å gå som den må...

Min største livsløgn er at jeg alltid er så blid og optimistisk. Det er selvsagt ikke tilfelle, men jeg er en mester på å lure meg selv. Smil og du blir glad! Så får du bare ta disse dagene når du glemmer at du eier verden, og gå der med føkket hår og rennende sminke, bannendes stygge ting om vestkantgutter i alt for store biler. (Som du selvsagt har lyst på selv)

Noen timer seinere ler du av det og...

Og noen dager er som idag. Våkner uthvilt og fornøyd før klokken ringer. Vipper grasiøst spirene over sengekanten uten å slå ned en eneste vase, laptop eller kline minst to tær inn i veggen. (gjerne strømuttaket)

Bilen foran deg klarer å tryne inn i noe kantlignende på Økern, men du ligger rett bak og kommer fint forbi før køen stokker seg helt til Djupdalen. Smooth! Muse booster deg mens du sipper på kaffen som nå er perfekt temperert, og du sklir snedig inn på parkeringsplassen på jobb 3 min. på åtte og stopper i den siste tomme parkeringsluka. Du har til og med husket parkeringskortet.

Slike dager er jo ikke en utfordring engang! Nesten pinlig enkle å avslutte med et salig glis.

I tillegg dimper det inn hyggelige og uventede små overraskelser jevnt og trutt over dagen, og du kan bare ikke tape.

It's a great day, and I'm king of the fucking world! Og morgendagen blir til og med bedre. Fordi den kan!
Og fordi jeg jobbet meg opp en jævlig god karma som kommer til å bite meg i rævva helt til jeg blir meid ned av en brøytebil en dag som startet med at jeg slo tåa... ;)

"It's nice to be important, but it's more important to be nice"

/Queen me




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar